Psalia.Profetene / Om denne boken
Advarsler om urett og feilplassert tillit står sammen med bilder av fred, trøst og fornyet skapelse. Boken beveger seg gjennom dom og håp om gjenreisning. Se hvordan hellighet, tjeneren og et samlet folk utfordrer lettvint tillit til makt.
EGEN REFLEKSJON · IKKE BIBELTEKST
Spør hvem som taler, hvem ordene er rettet mot, og hvilket spørsmål teksten tar opp. Profetiske tekster kan bevege seg mellom advarsel, anklage, løfte og håp. Følg disse skiftene fremfor å gi alle avsnitt samme tone.
La bildene få virke innenfor sin sammenheng. Les delen rundt før du knytter et vers til en hendelse i dag. Noter henvisninger og spørsmål som trenger mer undersøkelse. Et ærlig spørsmål er mer nyttig enn en forhastet sikkerhet.
Bruk oversikten for å se den større bevegelsen før du begynner på et kapittel. Hver del åpner ved sitt første kapittel i lesevisningen.
LES TEKSTEN NÆRMERE
Jesaja rommer advarsler, anklager, løfter og sterke poetiske bilder. Se hvem teksten er rettet mot, og hvilket spørsmål den tar opp. Et skifte i scene eller tiltale skjer ikke bare ved et nytt kapittelnummer.
Når et bilde fanger oppmerksomheten, les setningene rundt og beskriv hva det bidrar med. La bilder av dom og gjenreisning stå i hver sin sammenheng. Et kjent trøsteord kan miste noe av kraften hvis det skilles fra spørsmålene i det større avsnittet.
Velg et tilbakevendende tema, som rettferdighet, tillit eller gjenreisning. Noter henvisninger etter hvert som du møter det, og beskriv situasjonen ved hvert tekststed. Slik blir temaet mer enn en samling sitater som kan byttes om på.
Ukjente navn og historiske forhold kan kreve en forklarende kilde. Begynn med opplysningene i avsnittet, og marker det konkrete spørsmålet du trenger hjelp med. Kilden bør gjøre en detalj eller situasjon klarere, uten å erstatte diktet eller talen med en oppsummering du aldri kontrollerer mot teksten.
1Dette er de syner som Esaias, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussias, Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda.
2Hør, I himler, og lytt til, du jord! For Herren taler: Barn har jeg opfødd og fostret; men de er falt fra mig.
3En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe; Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet.
4Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning, den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn! De har forlatt Herren, har foraktet Israels Hellige, er veket fra ham.
5Hvorfor vil I la eder slå fremdeles? Hvorfor øker I eders frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
Velg et kapittel nedenfor, eller skriv inn nummeret.
Ta med deg dette spørsmålet
Hvordan kan et løfte om håp også utfordre folks levemåte i dag?
PLASS TIL DINE EGNE ORD
Lagres bare i denne nettleseren på denne enheten. Ordene dine sendes ikke til oss. Sletting av nettleserdata fjerner disse notatene.
Skriv noen ord når du er klar.