Møter med Jesus

¹⁴Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,

¹⁵og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!

¹⁶Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

¹⁷og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

¹⁸Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

¹⁹Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,

²⁰og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.

¹Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.

²Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!

³Da talte han denne lignelse til dem:

⁴Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?

⁵Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,

⁶og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!

⁷Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.

¹⁶For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;

¹⁷for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham.

¹⁸Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

¹⁹Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde.

²⁰For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset;

²¹men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for de er gjort i Gud.

¹Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.

²Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:

³Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.

⁴Salige er de som sørger; for de skal trøstes.

⁵Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.

⁶Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.

⁷Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.

⁸Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.

⁹Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.

¹⁰Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.

¹¹Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.

¹²Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.

²⁵Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv?

²⁶Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?

²⁷Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.

²⁸Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!

²⁹Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?

³⁰Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.

³¹Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.

³²Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.

³³Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,

³⁴og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.

³⁵Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.

³⁶Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?

³⁷Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

¹Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen.

²Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt.

³I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder;

⁴bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig.

⁵Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten mig kan I intet gjøre.

⁶Om nogen ikke blir i mig, da kastes han ut som en gren og visner, og de sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner.

⁷Dersom I blir i mig, og mine ord blir i eder, da bed om hvad I vil, og I skal få det.

⁸Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt, og I skal bli mine disipler.

⁹Likesom Faderen har elsket mig, så har jeg elsket eder; bli i min kjærlighet!

¹⁰Dersom I holder mine bud, da blir I i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.

¹¹Dette har jeg talt til eder forat min glede kan være i eder, og eders glede kan bli fullkommen.

¹²Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder.

¹³Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,

¹⁴og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.

¹⁵Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;

¹⁶men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.

¹⁷Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.

¹⁸Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?

¹⁹Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,

²⁰og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.

²¹Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.

²²Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,

²³og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;

²⁴og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

²⁵Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!

²⁶Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?

²⁷Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.

²⁸Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.

²⁹Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.

³⁰Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;

³¹da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.

³²Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?

³³Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:

³⁴Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!

³⁵Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.